Eksempel: Om Rustad barneskole, en dysleksivennlig skole

Bedre skole: I dette eksempelet har vi gleden av å presentere vår første gjesteskribent, Vigdis Woll Lothe. Vigdis er spesialpedagogisk koordinator ved  Rustad barneskole. I innlegget får vi vite hvordan og hvorfor Rustad skole er en dysleksivennlig skole. Stor takk til Åsne Midtbø Aas, i Dysleksi Norge, som fortalte oss om satsingen.
Takk til alle som deler eksempelet om Rustad skole i sosiale medier!

Les også:

 

Gjesteinnlegg av spesialpedagogisk koordinator Vigdis Woll Lothe

Foto: Ivar Ola Opheim (viser Vigdis Woll Lothe)

Redaktør Bedre skole: Alf Tore Meling (Mobil: 417 63 473)
Kortfattet beskrivelse av Rustad skole som en dysleksivennlig skole

Fra 2011 har Rustad skole vært en dysleksivennlig skole. Dette innebærer at vi har et inkluderende og aksepterende miljø, der opplæringen er tilpasset disse elevenes utfordringer og at vi jobber for å skape gode holdninger blant alle elevene. Vi har gode systemer for å kartlegge og registrere elevers leseferdigheter. Vi kartlegger alle elevers leseferdigheter minst to ganger i året. Dette etterfølges av et drøftingsmøte mellom trinnets lærere, ledelsen og ressursteamet ved skolen der vi sammen gjennomgår mulige tiltak. Tiltakene følges nøye opp, og effekten evalueres. Dersom tiltaket ikke har effekt, gjør vi videre utredning med Logos ved skolen. Logos gjør det mulig å lage helt individuelt tilpassede treningsopplegg. Skolen har et læremiddeltilbud tilpasset det enkelte barns ferdigheter og behov. Dersom elever ikke har læringsutbytte av tekst, får de pc eller ipad med lese- og skrivestøttende programmer samt digitale lærebøker. Det gis fortløpende kurs til lærere og elever i bruk av hjelpemidler. Elevene får opplæring og oppfølging av bruken når det gjelder hjelpemidlene. Vi har innført daglige økter med lesetrening for samtlige elever på skolen. Dette betyr at fra 8.30 og til 09.00 leser alle elever i alle klasserom. I denne halvtimen, har vi fokus på å hjelpe elevene til å utvikle gode lesestrategier. Vi har en leseveileder i 100% stilling som veileder lærerne på hvordan denne lesetreningshalvtimen skal legges opp, og til de elevene som har for liten progresjon tilpasses treningsopplegget til elevens behov.  Vi gjennomfører to leseprosjekter i året, der målet er kompetanseheving i personalet når det gjelder utvikling av elevers leseferdigheter. Skolen legger vekt på å tilpasse undervisningen til dyslektikere og andre med lese- og skriveproblematikk. De får tilpassede lekser, det er mulighet for å levere prosjekter og lekser muntlig, dersom du strever i møte med tekst vil du kunne få tekst til tale.

Hvem er involvert?

Alle ved skolen er involvert i prosjektet, både ledelse, elever og lærere. Vi har brukt en del ressurser på dette, og vi har investert i kompetansehevning i personalet. Vi involverer også foreldrene fra første øyeblikk. Vi ber om informasjon om lesevansker i familien, hvordan barnets tidlige utvikling var, språklig bevissthet hos barnet. Vi vet fra forskning at effekt av tiltak avtar betraktelig for hvert år som går. Fra 1.trinn og til 5.trinn reduseres effekten med 70 %. Derfor gjennomfører vi kartlegginger av alle elever de to første ukene i 1.trinn, og fortsetter å følge nøye opp gjennom de første årene. Foreldre og barnehage kan bidra med verdifull informasjon, så vi bruker tid på grundige overføringsmøter mellom barnehage og skole, og vi har rutiner for hva vi spør foreldrene om i første utviklingssamtale.

 

Innlegget fortsetter under illustrasjonen

Jamfør bildetekst.

Skjermbilde av I am dyslexic – short student animated film: https://youtu.be/dJVxOpca86U

 

Hvorfor er dette relevant?

Selv om fokuset på lese- og skriveferdigheter aldri har vært større, og at det er bred politisk enighet om behovet for å satse  på dette, kan det virke som vi likevel står på stedet hvil når det kommer til den faktiske situasjonen i de norske skolene i dag. Etter mye fokus på resultatene fra kartlegging av norske elevers leseferdigheter i PISA, har riktignok de yngste leserne blitt bedre. Men fremdeles viser kartlegginger at 16 prosent av norske 15-åringer ligger på et lesenivå som i følge PISA er ”under kritisk grense”. De går trolig ut av grunnskolen med for dårlige skriftspråkferdigheter. Dette er altfor mange.

 

Hvorfor startet vi prosjektet?

Starten på prosjektet var at spes.ped koordinator tok nettkurset til Dysleksi Norge, «Dysleksivennlig skole» i 2010. Etter at kurset var fullført, begynte arbeidet med å oppfylle de ti kriteriene. Søkeprosessen mot å bli en dysleksivennlig skole tok godt over et år, og særlig måtte vi utvikle tilgangen og kunnskapen rundt IKT. Vi måtte også jobbe frem gode systemer for å kartlegge, fange opp og følge opp.

 

Evaluering av prosjektet

Vi ser at våre rutiner rundt tidlig innsats, gjør at vi kan sette inn tiltak for å støtte opp under den tidlige leseopplæringen.  Vi vet fra slutten av 2.trinn eller begynnelsen av 3.trinn om elevene har dysleksi, og vi starter med trening på kompenserende hjelpemidler allerede på 2.trinn. Ressursteamet er tett på lærerne både i klasserommet og gjennom hyppige møter om elevens leseutvikling. Den største effekten ser vi på de elevene som har dysleksi. Vi har gode systemer for tiltak rundt disse elevene. De lærer seg raskt å bruke ipad med ulike lese- og skrivestøttende programmer. De kan få tekst til tale, og de kan få tale til tekst. De bruker digitale lærebøker, og de trenes daglig i touchmetoden, spesifikk lesetrening og engelsk. En undersøkelse gjort i kommunen av PPT, viser at våre elever med dysleksi klarer seg bra på ungdomsskolen og VGS.

Innlegget er skrevet av spesialpedagogisk koordinator Vigdis Woll Lothe, i
samarbeid med ledelsen ved  Rustad skole.

 

Utfyllende informasjon om Dysleksivennlig skole

 

Om Rustad skole

Rustad barneskole (1-7) har for tiden 68 ansatte og 380 elever fordelt på 16 grupper. Skolen har forsterket enhet for elever med særskilte behov (multifunksjonshemmede). Ressursteam består av rektor, tre inspektører, leseveileder, spes.ped koordinator og sosialpedagogisk teamleder.

Rektor: Gro Lundgård

Kommune: Ås

Fylke: Akershus

Mer informasjon om Rustad skole

 

 

skjermbilde-2016-09-20-kl-17-26-25

Gode eksempler – har du tips?

Bedre skole setter fokus på det som faktisk skjer. Vi jakter derfor på de gode eksemplene som utføres konkret – her og nå –  rundt om i vårt langstrakte Skole-Norge. Det er først og fremst eksempler om lærerne, elevene, foreldrene/foresatte, skolene, frivillige organisasjoner, etcetera, vi ønsker å synliggjøre. Bedre skole kommer ikke til å synliggjøre luftige planer og politisk retorikk. Vi leter etter de forbilledlige hverdagsheltene og de konkrete tingene som faktisk gjøres.

Har du tips om gode eksempler Bedre skole bør synliggjøre? Vennligst send tips til Bedre skole ved Alf Tore Meling. På forhånd takk!

 

Sosiale medier – takk for at du bidrar og deler

Sosiale medier er viktige verktøy for å løfte fram de gode eksemplene. Hittil har vi tatt i bruk Facebook, Twitter og Instagram. YouTube og Snapchat er også etablert, men der venter vi med å gå i gang. Den beste måten du kan bidra for Bedre skole er å  dele eksemplene pluss invitere de du kjenner – som også brenner for en bedre skole – til å like og følge Bedre skole i sosiale medier:

Facebook: https://www.facebook.com/bedreskole

Twitter: https://twitter.com/bedreskoleno

Instagram: https://www.instagram.com/bedreskole

YouTube-kanal

(Snapchat: bedreskole)

Emneknagg på Twitter og Instagram: #bedreskole

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s